|
Garasjekontrakt
Våren 1987, etter årelange forsøk på å komme til enighet om løsninger på parkeringsbehovet for beboerne i Ole Messeltsvei, ble det av Generalforsamlingen nedsatt en egen Parkeringskomite som skulle gjøre ”et siste forsøk” på å komme frem med et løsningsforslag som alle kunne enes om og som var innenfor rammen av det kommunen kunne godkjenne.
Det opprinnelige forslaget fra Byggherren, Kongshaugen Byggeselskap, gikk ut på å bygge et stort parkeringshus i to etasjer i betong. Dette bygget var kalkulert til en kostpris som lå langt over hva beboerne var villige til å betale for et åpent parkeringshus og i tillegg ville det bli svært dominerende i et rekkehusmiljø.
Det de fleste ønsket seg var overflateparkering i enkeltgarasjer av tre, altså en bilplass som kunne låses individuelt, hvor man kunne lagre ting uten at man risikerte at noe ble borte.
Dette ønsket var ikke mulig på det overflatearealet vi hadde til rådighet. Komiteen startet jobben aktivt med å se på nye muligheter. Ved å legge garasjer langs hele Ole Messeltsvei helt opp til enden av veien, samt å utvide den opprinnelige parkeringstomta, kunne det se ut som at det var løsbart.
Kommunens krav om 1,5 bilplasser pr leilighet ble redusert til 1,0 og samtidig ble det ettertrykkelig påpekt fra kommunen at hver av de 186 boenhetene da skulle ha sin egen spesifikke tildelte plass. Ettersom utkjøringen fra de planlagte garasjene ble for nære veien, var eneste løsningen å omregulere veien til privat vei. Dette fikk vi indikasjon på at kommunen kunne gå med på. Utvidelsen av parkeringstomta var også løsbar ved å erverve en trekantet tomt som gikk inn i vår tomt. Denne var eid av skolen og lå på en måte som ikke var formålstjenlig til skolebruk. Skolesjefen var positiv til å la oss overta denne.
Alt lå nå an til en løsning. Det gjenstående praktiske problemet var å få tilgang til nødvendig mengde kampesteiner til mur, samt fyllmasse til å fylle opp terrenget, slik at det kunne bli flatt nok til å bygge overflategarasjer på.
I løpet av et års tid ble det avholdt flere felles informasjonsmøter for beboerne i tillegg til en grundig intern markedsundersøkelse for å finne ut av hva folk ønsket seg. Til å begynne med meldte vel 100 beboere seg som interessenter på garasje, resten ønsket kun en fast P-plass. Dette mente vi var tilstrekkelig til å gå videre med prosjektet, og før byggestart hadde ca. 160 beboere ved avtale forpliktet seg til å kjøpe en garasje. Vi valgte da å prosjektere samtlige 186 garasjer. Ved innflytting høsten 1988 hadde vi kun 4 garasjer usolgte. Disse siste ble kort tid senere også solgt.
Det ble utarbeidet anbudsinnbydelser på grunnarbeider og tre anbud på selve trebygningene ble innhentet separat. Komiteen ønsket selv å stå for byggeledelsen. Det var så mange parter involvert at vi ønsket full kontroll med prosessen. Dette viste seg senere å være en klok beslutning da flere justeringer måtte gjøres underveis, justeringer som krevde lokalkunnskap og –innsikt og en god porsjon velvillighet fra entreprenørene.
På forsommeren 1988 kunne vi starte gravearbeidene etter at alle forberedelser og omreguleringer mot kommunen var foretatt og byggemelding godkjent. Skoletomta ble kjøpt. Grunnarbeidene med noe omlegging av vann og avløp og byggearbeidene gikk som hånd i hanske. Så fort et område var ferdig planert, kom bygningsarbeiderne og monterte garasjer.
Ut på senhøsten 1988 kunne de første garasjene tas i bruk. Alle var beiset av egne stolte eiere og innflyttet med garasjedør og lås på plass før snøen kom det året. Til høsten 2008 kan garasjeeierne feire 20-års jubileum på et prosjekt som det tok 14 år før vi ble enige om en løsning på og deretter 1,5 år på å gjennomføre. Forhåpentligvis er vi like glad i garasjene våre i dag som den dagen de sto ferdige. Lave vedlikeholdsutgifter har vi også hatt. |